Forutsigbarhet for frivilligheten
Veien Tilbake er et ideelt aksjeselskap som har som formål å arrangere aktiviteter som skal bidra til å integrere vanskeligstilte i samfunnet.
Veien Tilbake har røtter tilbake til 2012 og har sitt utspring fra Hassel fengsel og vi har gjennomført en rekke ekspedisjoner og utallige antall aktiviteter for vår målgruppe. Vi har hele tiden hatt fokus på å skape gode arenaer for vår målgruppe samt være en samfunnsaktør som setter deltakeren i fokus. Vi skal være en aktør som bidrar til økt mangfold og en god samarbeidspartner til de lovpålagte oppgavene som administreres ute i kommunene.
Veien Tilbake har utviklet seg til å bli en arena som benyttes av et stort antall deltakere, med tilbud som spenner seg fra ekspedisjoner på sykkel, en årlig aktivitetskalender, lokale møteplasser og sysselsettings arenaer som tar i mot mennesker som er under straffegjennomføring.
Vi har bygget opp en organisasjon som i dag består av primært ansatte som har vært deltakere i Veien Tilbake og har egen erfaring innen rus og kriminalitet og de utfordringene som kommer med å stå langt unna et ordinært arbeidsliv.
Veien Tilbake har de siste seks årene fått tilskudd fra Helsedirektoratet sin post 72, og vi har fått økte rammer hvert år, noe som har vært et svært viktig bidrag for å kunne videreutvikle Veien Tilbake til den seriøse aktøren vi er i dag. Vi er stolte over hva vi har fått til, deltakerne våre er takknemlige for hva vi har fått til.
Post 72 gir mange organisasjoner som oss fantastiske muligheter til å hjelpe og skape aktiviteter for personer som har behov for det, men for Veien Tilbake sitt tilfelle mener vi at tiden nå er kommet for å stabilisere inntekten for å sikre et stabilt og utvidet tilbud til de som trenger det,
De siste årene har det i forslag til statsbudsjett vært poengtert et ønske om at tilbudene skal være sterkere forankret i samarbeidsavtaler med kommunene, avtaler som baserer seg i større grad på kartlagte behov. Det har også vært poengtert ønske om bedre oversikt over antall som benytter seg av tilbudene og at man ønsker kunnskap om brukeropplevd effekt og tilfredshet.
Veien Tilbake støtter disse punktene og det er spesielt viktig med gode og konkrete avtaler med kommunene, men for å gi kommunene et stabilt tilbud ønsker de selvsagt å vite om tilbudene fortsatt er aktive åtte måneder senere.
Slik det er i dag søker vi midler ved årsskiftet, og har deretter en administrasjon som går med klump i magen helt til vi får svar i mars/april. Klump i magen fordi vi ikke vet om Veien Tilbake overlever om vi får et avslag, klump i magen fordi vi kanskje må si opp femten ansatte, klump i magen fordi vi må gi beskjed til fem hundre deltakere om at vi ikke kan gi dem et sårt trengende aktivitetstilbud.
Vi skjønner kommune godt når de vegrer seg for å inngå konkrete samarbeidsavtaler. Når Veien Tilbake har fått svar på tilskudd i mars/april er kommunene ferdige med sine budsjetter. Samtidig skal vi som tilskuddsmottaker ut på samme dansen åtte måneder senere.
Men ikke la det være noen tvil, Veien Tilbake og alle andre som får midler over post 72 er svært glade for hva disse midlene gir av tilbud til en målgruppe som absolutt trenger det.
Men for Veien Tilbake sin del håper vi at komiteen ser vårt behov for en økonomisk forutsigbarhet som strekker seg langt over ett år. Etter mange år med positive tilslag på post 72, økte rammer hvert år, mener i alle fall vi at vår track-record bør være gode nok referanser som støtter vårt ønske om øremerkede midler.